Velkommen til Hobbyhesten.no!

3 typer press og ettergift for god hestetrening

Vet du at det finnes 3 forskjellige typer press og ettergift? Mange tenker kun på press og ettergift når vi snakke om å få hesten til å gjøre det vi ber om. Som å gå frem for sjenkel. Men vi kan også bruke det til å belønne avslapping, og til gi hesten bedre selvtillit i møte med utfordringer.

Mye av stresset og problematferden vi ser hos hester i dag, er et direkte resultat av feil bruk av press og ettergift. Heldigvis kan vi enkelt hjelpe disse ved å velge riktig metode i hver enkelt situasjon.

Alle metodene inneholder en form for press og ettergift, men kun en av de bruker vanlig negativ forsterkning.

I kombinasjon kan disse tre brukes på alle typer utfordringer du har med hesten.

Hva opplever hesten som press?

Å legge press på hesten betyr at vi gjør noe den synes er ubehagelig eller slitsomt for å få en reaksjon. 

Det kan både være et fysisk press, som for eksempel bruk av sjenkel og bitt. Eller et psykisk press som når vi får hesten til å flytte seg ved å gå mot den. 

I begge tilfeller får vi en reaksjon som følge av at hest prøver å unngå noe ubehagelig.

I eksempelet med å legge på sjenkel gjør hesten som vi ber om for å få oss til å slutte å gi sjenkel. Dersom hesten ikke gjør som vi ønsker, legges det på mere press helt til vi får ønsket reaksjon.

Men det trenger som sagt ikke være noe fysisk. Dersom hesten forbinder henting på beite med å forlate de andre hestene og å måtte være alene, kan vi påføre press ved å gå mot hesten. Det kan også være når vi kommer gående med salen og hesten forbinder dette med ubehag under stramming av salgjorden. Da legger vi press på hesten bare ved å se eller gå i dens retning. 

Vær oppmerksom på at hester med svært dårlige erfaringer eller lav tillit til mennesker ofte opplever mye press bare ved å være i nærheten av noe eller noen. Som for eksempel å se hestehengeren, vannslangen eller en person som har gitt den urettferdig behandling. 

Hva er ettergift

Ettergift betyr å fjerne presset vi legger på hesten med en gang vi oppnår ønsket adferd, reaksjon eller resultat. Det er slik hesten lærer.

De fleste tenker på ettergift i forbindelse med at hesten gjør det vi ber den om. Som når vi tar vekk sjenkelen idet hesten går frem. Eller at vi gir slakk i leietauet når hesten følger etter oss. Dette har alle som arbeider med hest god kunnskap om.

Men vi kan også gi ettergift for å belønne avslapping eller for å gi hesten bedre selvtillit og kontroll i skumle situasjoner. Det er spesielt denne typen ettergift som kan bidra til en mer avslappet og tillitsfull hest. 

Dessverre blir dette ofte sett på som mindre effektive metoder. Men lærer du å bruke alle tre typene i kombinasjon, vil du oppnå mye bedre resultater innen all trening med hesten.

De 3 typene press og ettergift forklart

Hesten lærer med det samme vi tar bort presset, altså nå vi gir ettergift. Vi deler derfor press og ettergift inn i disse kategoriene:

  1. Ettergift når hesten gjør det riktige
  2. Ettergift ved avslapping etter bekymring
  3. Ettergift ved første tegn til bekymring

Nedenfor finner du en forklaring til alle tre typene. Samt når de skal brukes og med flere eksempler til hver. 

1. Ettergift når hesten gjør det riktige

Dette er den vanligste formen for press og ettergift som brukes innen trening av hest og kalles også negativ forsterkning. 

For eksempel trenes hester til å gå frem for lett trykk fra sjenkel hvor presset vil øke dersom hesten ikke svarer med nok energi. Det blir altså mer ubehagelig hvis den ikke går frem.

De aller fleste som driver med hest bruker negativ forsterkning. Og under riktige forutsetninger fungerer dette bra. Som når hesten er avslappet og forstår hvordan den unnslipper presset. 

God bruk av negativ forsterkning

Et eksempel på god bruk av negativ forsterkning kan være å hoppe opp og ned og veive med armene dersom hesten står for nært oss eller går på oss. Da gjør vi det ubehagelig for hesten å være i nærheten og den kan enkelt rygge for å slippe unna. 

Når vi ikke retter denne energien direkte mot hesten er vi på ingen måte «slem» med den. Vi gjør det bare mer behagelig å stå litt lengre unna.

Når bør du ikke bruke negativ forsterkning?

Det er viktig i all bruk av negativ forsterkning at hesten vet hvor ettergiften finnes, slik at den kan velge å slippe unna. Bruk av negativ forsterkning trenger altså ikke være dårlig i seg selv. Men det finnes absolutt dårlig og urettferdig bruk. 

Det skjer når hesten ikke får nok ettergift for å svare riktig på presset. Et eksempel er hvis den som leier hesten har stramt leietau uavhengig av hva hesten gjør. Eller når hesten ris med såpass krum nakken at den ikke klarer å holde denne formen selv. Altså at hodet holdes på plass av tøylen. 

Vi ønsker alltid ettergift fra hesten når tøylen kortes inn, men korter rytteren inn for mye, vil ikke hesten ha nok muskler til å holde denne posisjonen av seg selv, og blir derfor gående med konstant press på bittet. 

Noen løser dessverre dette med et sterkere bitt som gir falsk ettergift, i stedet for å ha tålmodighet til å bygge opp den muskulaturen som trengs.

Andre tilfeller hvor negativ forsterkning fungerer svært dårlig er på en bekymret eller redd hest. For eksempel til å gå forbi noe skummelt på tur, under hengerlasting eller ved innridning. Vi kan absolutt få resultater der og da, men det vil aldri løse problemet i det lange løp. Her er det bedre å velge noen av de andre typene press og ettergift.

Hvis hesten ikke vet hvordan den kan få ettergift vil ikke negativ forsterkning fungere. Da skaper vi bare ubehag for hesten uten at den forstår hvorfor. Grundig innlæring av hjelperne og tydelig ettergift er nødvendig for å få bruke negativ forsterkning på en rettferdig måte. 

Det fungerer heller ikke når hesten er løs og kan gå vekk fra oss. Det gir oss kanskje noen tankevekkere i seg selv.

Når kan negativ forsterkning brukes?

Negativ forsterkning brukes kun når de tre kriteriene nedenfor er oppfylt.

  1. Hesten er avslappet og oppmerksom
  2. Hesten er fysisk kapabel til å utføre det den blir bedt om
  3. Hesten har full forståelse for hvordan den kan unnslippe presset

Negativ forsterkning kan altså i mange tilfeller brukes på en rettferdig måte. Og det er sjelden nødvendig med mye økning av press når disse punktene er på plass.

Det er derfor viktig å gå tilbake til denne listen dersom noe ikke fungerer under ridning og håndtering. Du vil alltid finne at én eller flere av kriteriene ikke er godt nok oppfylt. Da må du gå tilbake til det grunnleggende og arbeide med det som ikke fungerer. Enten det er å få hesten avslappet, sette opp en plan for å bygge mer muskler eller gå tilbake til innlæringen av kommandoen.

I tilfeller hvor hesten er redd for noe, eller mangler avslapping og tillit, skal du arbeide med én av de to andre metoden for press og ettergift som er beskrevet under.

2. Ettergift ved avslapping etter bekymring

Det er ofte mye fokus på timing når det kommer til press og ettergift. Men dette er som oftest knyttet til ettergift når hesten gjør de riktige bevegelsene. Vi skal her forklare en metode hvor vi gir ettergift og belønning ved avslapning fremfor en bestemt handling.

Ettergift ved avslapning brukes når vi ønsker gjøre hesten fortrolig med noe nytt eller skummelt. For eksempel når vi skal venne hesten til å ha sal på ryggen, laste på henger eller gå forbi noe som er skummelt på tur. 

I mange tilfeller hvor denne metoden anbefales, vil du kunne løse utfordringene ved bruk av vanlig negativ forsterkning. Men dette vil aldri gi varige resultater, og fører ofte til større problemer og stressede hester i det lange løp. 

Metoden går ut på å belønne avslapping i møte med noe skummelt eller ubehagelig. Vi gjør det gjennom å stanse det vi gjør når hesten viser tegn til bekymring. For deretter å vente til hesten slapper helt av, og så gå vekk fra det skumle eller ta vekk det skumle.

Eksempel på ettergift ved avslapping

La oss gå gjennom et eksempel hvor hesten pruster og viser tegn til stress hver gang den går forbi en konteiner eller presenning på vei til paddocken. Det går ofte helt fint å leie hesten forbi ved hjelp av negativ forsterkning og press på leietauet, men problemet vil ikke forsvinne, og være like stort neste gang vi går forbi. 

Vi kan da ta i bruk metoden som gir ettergift ved avslapping. Ja, det vil helt klart ta litt tid, men til gjengjeld løser vi problemet, får en hest som er helt avslappet i situasjonen, og samtidig bygges et sterkt tillitsforhold. 

Vi tar utgangspunkt i situasjonen ovenfor: Du leier hesten ut som vanlig, men følger ekstra godt med på når hesten begynner vise tegn til bekymring (bekymringen er presset i denne situasjonen).

Du ønsker å fange opp dette så tidlig som overhode mulig, deretter stanse, og vente til hesten viser tydelige tegn på avslapping. For så å snu og gå et stykke tilbake der dere kom fra (dette er ettergiften). Før dere repeterer alt på nytt en gang til.

Hesten er tydelig bekymret for noe

Dersom dette er den første gangen hesten opplever denne fremgangsmåten, kan den begynne å vise tegn til bekymring tidligere enn det den gjorde første gangen. Men vil ved repetisjon bli mer og mer avslappet. 

Det er viktig å være tålmodig og innse at resultatet du er ute etter ikke handler om å få hesten forbi det skumle, men å få hesten avslappet. Det er dette vi skal belønne.

Tygging og blunking er tegn på at hesten ikke lengre er bekymret

Belønner avslapping fremfor handling

Det vi nå gjør er som sagt å belønne avslapping i møte med noe skummelt. Det er her viktig å fange opp tegnene på stress så tidlig som mulig og være helt sikker på at hesten er avslappet før dere snur og går tilbake, eller fjerner det skumle. Du venter så noen sekunder og prøver på nytt.

Dette fortsetter du med helt til du kommer forbi det skumle, eller har gjort fremgang, med en avslappet hest. Målet trenger ikke å være at hesten skal gå helt bort til det den er bekymret for, men gå avslappet og bekymringsfritt forbi.

Hesten ris avslappet forbi noe den tidligere reagerte på.

Andre eksempler hvor dette bør brukes er under tilvenning til klipping, ormekur, vasking, påsaling eller tilvenning til å løfte høver. I alle situasjoner hvor hesten viser bekymring bør denne fremgangsmåten være førstevalget framfor vanlig negativ forsterkning. 

Dersom du fører hesten mot noe skummelt, er belønningen å få gå vekk eller tilbake der dere kom fra. Dersom det er du som bringer det skumle til hesten er det du som stopper, venter på avslapping og snur og går vekk.

Noen av tegnene på bekymring er som følger:

  • den slutte å blinke
  • hesten endrer pusten
  • hesten hever hodet (litt)
  • den fikserer ørene mot det skumle
  • den pruster (her har du gått litt for langt)

Med en gang hesten viser det minste tegn må vi stanse og vente på avslapping.

Hesten spenner musklene og hever hodet. Den er tydelig ikke avslappet.

Tegnene på avslapping er:

  • hesten senker hodet igjen
  • den blinker
  • den er ikke legre fiksert på det skumle, den ser seg rundt
  • den sukker eller puster ut
  • den tygger og slikker (spesielt hvis hesten ble ganske engstelig før du stanset)
Hesten senker hodet, blunker, tygger og beveger ørene. Her er hesten mer avslappet.

Når fungerer dette ikke?

Som sagt er dette en veldig god metode for å trene hesten til å blir fortrolig i møte med noe skummelt. Du vil bygge tillit gjennom å aldri tvinge den til noe den synes er veldig skummelt. 

Men dette er ikke en fremgangsmåte vi kan bruke for å lære hesten nye øvelser eller kommandoer. Vi bør derimot bruke dette i alle situasjoner hvor hesten viser tegn til bekymring under håndtering og trening. 

På sikt blir hesten mye tryggere og avslappet under håndtering.

3. Ettergift ved første lille tegn til bekymring 

I møte med nye hester eller hvor hesten har stor mistillit til mennesker, ridning eller stell bør vi starte med å bygge forhold og tillit. Tradisjonelle treningsmetoder har liten eller ingen effekt på hester som er stresset og bekymret. Og det er derfor viktig at tillit og forhold er på plass før vi eventuelt går i gang med annen type trening.

Metode tre får hesten til å føle seg sett, hørt og forstått. Og det handler om å vise hesten at vi har medfølelse og å vise at vi kan lese dens emosjoner og bekymringer. 

Metoden handler altså ikke om trening, men om å bygge tillit og forhold, slik at vi ved videre trening kan få bedre resultater. Menge opplever at hesten blir mye enklere å trene dersom de fokuserer på forhold og tillit før trening. I tillegg opplever en del at tidligere problemadferd forsvinner av seg selv, uten at dette er trent på.

Metoden skape trygghet og tillit

Vi skaper trygghet og bygger tillit gjennom å trekke oss tilbake ved første lille tegn til bekymring. Vi gir altså ettergift med en gang hesten viser noen som helst tegn til bekymring. Da viser vi hesten at vi så dens bekymring, og at vi lyttet og handlet deretter. 

Presset kan i denne sammenhengen være å gå i retning hesten på beitet, finne frem salen, nærme oss boksen eller holde en børste i hånden. Noen hester blir og bekymret av berøring, på hele kroppen eller enkelte steder. Bare det å insinuere at vi kommer til å gjøre noe kan sette i gang stressreaksjoner. 

Når vi så gir ettergitt ved å trekke oss vekk, tenker noen at vi belønner en uønsket adferd. Men på dette stadiet handler det ikke om trening, men om å bygge nok tillit til at treningen kan starte. 

Les hestens små stressignaler

For at dette skal fungere må vi som i forrige metode lære å lese hestens minste signaler på stress. For så å trekke oss unna med en gang noen av disse observeres.

I løpet av en økt vil vi gå frem mot hesten og trekke oss tilbake mange ganger.

Redde og innesluttede hester vise ofter små, men betydlige tegn lenge før vi har kommet helt bort til de. Og med enkelte hester må vi i starten arbeide på lang avstand.

Dersom hesten ser vekk når du kommer gående mot boksen er dette tegn på bekymring eller stress

Kort forklart ser vi etter tegn som at

  • hesten hever hodet en anelse når vi nærmer oss
  • hesten vender øynene vekk
  • den slutter å blinke når vi kommer gående
  • den vender hodet bort uten at det er noe spesielt som fanget oppmerksomheten.

Dette kan tolkes på samme måte som dempende signaler hos hunder, og forteller oss at hesten ikke er komfortabel med det som skjer. 

Det er da viktig at vi viser hesten at vi så tegnet, stopper det vi gjør og i tillegg trekker oss tilbake. 

Se artikkelen Hestens 8 små tegn på stress for mer utdypende forklaring på hestens språk.

Eksempel hvor hesten ikke vil bli fanget i paddock

La oss se på et eksempel med en hest som ikke ønsker å bli fanget i paddocken. De forventer ofte at noe negativt skal skje når du nærmer deg, og vil bare øke avstanden til deg når du går mot den. Vi kan da bruke metoden for ettergift ved første tegn til bekymring.

Hesten har blitt oppmerksom på den som kommer mot den og viser tegn til å ville gå vekk.

Ofte viser disse hestene mange små tegn før de faktisk går vekk fra oss. Når vi da fortsetter å gå etter, øker hesten bare tempoet.

Vi starter med å gå mot hesten på lang avstand. Når du ser at den vender et øre mot deg, stanser å spise eller strammer musklene skal du snu å gå tilbake. Se at hesten igjen slapper av, vent 10-15 sekunder og gjenta.

Det kan være at du må gjenta dette mange ganger, og kanskje sette av en helt time til å arbeide med metoden.

Mange merker at hesten etterhvert går fra å bli anspent og bekymret, til litt nysgjerrig på hva som skjer. Noen opplever at hesten etterhvert søker kontakt heller enn å gå vekk. Vi kan da vente, og la hesten komme bort til oss. Eller gå sammen med hesten.

Hesten oppfatter at vi kan skape trygghet og tillit og blir nysgjerrig på hva vi gjør

Det er som oftes lurt å avslutte økten uten å fange hesten i dette tilfellet. Du bør derfor ikke gjøre dette når du må fange den.

Vær oppmerksom på at noen hester har så dårlig erfaringer fra før at det krever mange økter før du ser forbedring.

Metoden krever tålmodighet

Metoden er enkel å følge, men krever at du som håndterer hesten er svært observant og lærer hestens signaler godt. 

Du må forstå at dette ikke handler om å trene hesten til å gjøre noe, eller å få lov til å gjøre noe med hesten. Men den handler om å bygge tillit og forhold.

Resultatene ses ofte ikke med en gang, men du vil på sikt kunne se store forbedringer i hestens stressnivå og villighet til å lære nye ting. Ofte forsvinner andre adferdsproblemer av seg selv. 

Oppsummering

Vi må gi slipp på ideen om at hesten vinner hvis den ikke gjør som vi sier. Målet bør aldri være at du skal vinne og hesten tape. Dette er ofte noe vi har lært andre plasser enn innen hestetrening. 

I møte med hester og andre dyr har vi et stort ansvar for å tilpasse vår fremgangsmåte til situasjonen der og da. 

I de fleste tilfeller er det vi som ønsker et forhold til hesten og ikke motsatt, og vi må derfor legge til rette for en mest mulig rettferdig håndtering.

Vi bør i hver eneste treningsøkt møte hesten der den er mentalt. Det vil si at vi kontinuerlig må veksle mellom de tre treningsmetodene for å kunne høste best mulig resultat på lang sikt. 

For å oppsummere 

  • negativ forsterkning brukes kun på helt avslappede hester som forstår hva vi ber om, og alltid vet hvordan de finner ettergift
  • når hesten synes noe er ubehagelig eller litt skummelt belønner vi avslapping etter bekymring
  • hvis hesten er redd mennesker eller generelt viser tegn til ubehag skal vi gi ettergift ved første tegn til bekymring

Lykke til med trening av din hest!

Del

Publisert

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *