Kan du sikre at hesten din holder seg skadefri gjennom hele livet? Visste du at 47% av sportshester i en studie fra England var halte eller hadde unormal gange på grunn av andre smerter? Og det på hester som eier mente var friske.

Skader og smerte hos hest er altså svært vanlig, men vi kan kanskje minske risikoen hos vår egen hest.

Selv om det ikke finnes noen garanti, er det flere tiltak vi kan gjør for å minimere risikoen for skader og sikre en lang, sunn karriere for hesten.

I artikkelen ser vi nærmere på seks grunnleggende prinsipper som hjelper deg og hesten til et skadefritt liv.

1. Passende eksteriør og temperament for dine mål

Her er det mye å dekke, men generelt kan vi si at jo «hardere» og mer ensidig du bruker hesten, desto viktigere er det at hestens eksteriør og helse passer til dette.

Det vil si at en hest som skal brukes mye i sprang må ha meget sterke bein uten medfødte skader eller beinsplinter. Det samme gjelder vektfordeling mellom bak og frambein. Vi ønsker altså en hest som fra naturens side er mindre utsatt for belastningsskader.

Skal hesten trenes mot høyere klasser i dressur, der resultater er viktig, må man ta hensyn til dette i valg av hest.

En hest med litt lang rygg og feilstilling i beina kan fungere utmerket som en allsidig hobbyhest med variert og middels trening innen de fleste grener. Men den samme hesten kan få problemer dersom den hovedsakelig brukes til sprang.

2. Bra for hesten vs bra for oss

Skal hesten holde seg frisk og sterk livet ut må egne ønsker og prestasjoner noen ganger legges vekk.

Det kan være å få hesten raskt opp i klasser i sprang, men på bekostning av slitasje i beina og sterke hender. Eller et ønsker om at hesten skal gå med høy nakke og vertikal nese gjennom hele treningsøkter, men der rygg og bakpart ikke henger med.

Ofte fungerer dette i flere år, men viser seg senere som betennelser, hovne bein eller begynnende ‘kissing spine’. Det føles kanskje bra ut der og da, men er virkelig ikke bra for hesten over tid.

Det samme gjelder det praktiske i hverdagen. Det kan være et ønske om at hesten står mest mulig inne for å slippe våt og sølete hest. Eller fordi den mest populære stallen mangler store nok områder til at hesten kan/bør stå ute hele dagen.

Vi bør først og fremst prioritere hestens behov, for så å finne oppstalling som også er praktisk for oss. Ikke motsatt. Det betyr at vi noen ganger kanskje bør prioritere gode uteområder, med mulighet for flokk, fremfor ridehall på stallen.

3. Variert trening

Mange av oss definerer seg enten som sprangrytter, turrytter eller dressurrytter. Og det er helt fint, men de fleste hester har godt av å være innom de fleste grener i løpet av uka.

Da får hesten brukt kroppen på mange forskjellige måter:

• Lange turer i ulendt terreng bygger styrke og smidighet med lav intensitet
• Sprang trener eksplosivitet og koordinasjon over hinder og bommer
• Mens dressuren fokuserer på å få hesten til å bære kroppen riktig og bygge sterke muskler

Det samme gjelder variasjon i lengde og intensitet. Det er ikke noe i veien for å ri hesten hver dag, men varier gjerne mellom korte 20-minuttersøkter med styrkende dressur, og lengre økter med lavere intensitet og en mer avslappet form.

Husk at en smidig, avslappet og sterk kropp er mindre utsatt for skader.

4. Skyndt deg sakte

Å bygge muskler og kondisjon tar tid, ofte 3-4 måneder før vi ser synlig fremgang.

Da sier det seg selv at vi bør ha en veldig gradvis økning av hva vi krever av hesten. Skader oppstår ofte når hesten gjør ting den ikke har fysikk, smidighet og koordinasjon til å gjøre.

Vi kan sammenligne hester som står på boks eller i små paddocker med mennesker som jobber på kontor. Dersom de er godt trente fra før er sjansen mindre for å ødelegge et kne, strekke en muskel eller få kink i ryggen ved vanlig aktivitet.

Men hvis en person som kun trener på sykkel plutselig drar på bratt fjelltur med tung oppakning, ender det ofte opp med vondt i knær eller rygg. Det sammen gjelder hester.

Dersom hesten ikke hopper til vanlig må dette trenes inn over måneder og år, med gradvis økning i lengde og vanskelighetsgrad. Kanskje kun bommer de første månedene, og kun 5 minutter de første gangene. Det samme gjelder også all annen trening.

5. Bevegelse utenom treninger

Variert bevegelse med lav intensitet gjennom døgnet gir holdbare hester. Altså er det bra om hesten oppfordres til å beite eller utforske så mye som mulig gjennom hele dagen. Helst på variert underlag og i litt ulendt terreng.

Selvfølgelig må dette også tilvennes dersom hesten til vanlig har stått mye på boks eller i små paddocker.

Uansett ønsker vi at hesten bygger smidighet og styrke i bein og kropp gjennom hele døgnet, ikke bare når vi rir.

Mange undervurderer nok hvor mye dette har å si for holdbarheten, da det er vanskelig å måle. Men det sier seg litt selv at jevn, rolige og variert bevegelse er med å styrker hestens bein, sener og muskulatur.

Det motsatte er å stå stille i nesten 22 timer for så å skulle gi veldig mye på kort tid. Her øker sjansen for både akutte skader og slitasje over tid.

6. Ta små tegn på ubehag og nei seriøst

Ingen vil med viten å vilje ri en hest som tydelig er halt, eller som du vet har vondt i ryggen. Men ofte blir hester som er bare litt halt, eller har litt vondt i ryggen ridd. Altså såpass lite vondt at man ikke ser det uten å være svært observant.

Det kan være at hesten går litt skjevt med halen i begynnelsen av økta, litt kasting på hodet når den skifter gangart, eller at den legger på ørene et halvt sekund når du stiger opp i salen.

Alle disse små tegnene er lette å overse og kan tolkes som at hesten er litt sur i dag. Men da gjør vi oss selv en bjørnetjeneste.

Det er nettopp disse små signalene som gjør at vi kan starte utredning og behandling lenge før det blir et seriøst problem. Kanskje det kan fikses med noen dagers hvile, sjekk av salen eller en time med kiropraktor.

Ta alle små tegn på ubehag og smerte veldig seriøst og gjør alt du kan for å finne ut av hva som er galt.

Husk at klarsignal fra veterinær ikke er en garanti for at hesten er skadefri og frisk. Som hos mennesker er det mange skader som ikke ses på røntgenbilder, ultralyd eller gir utslag på bøyeprøver. Hestens språk og signaler må alltid tydes i tillegg til råd fra veterinær og behandlere.