Hobbyhesten.no – For hestefolk flest

Nytt nettsted for alle hestinteresserte

8 steg til bedre sits

Vi har ofte et stort fokus på at hesten skal gå godt frem og i riktig form, så av og til glemmer vi å sjekke hva vår egen kropp holder på med.

Enkelte har fra naturens side en veldig god sits, mens andre må arbeide mye for å få samme resultat. Uansett kan alle oppnå en god sits med riktig trening og tilpasset sal.

Selv de mest erfarne ryttere får veiledning og gjør jevnlig øvelser som forbedrer sitsen. Dette er utrolig viktig fordi det har en direkte innvirkning på hvordan hesten bruker sine muskler og hvor avslappet den er under ridning. I tillegg kan en god sits forbedre kontakten og kommunikasjonen med hesten.

Derfor bør vi alle ta en grundig gjennomgang av egen sits og arbeide aktivt med å forbedre den.

Alliér deg med noen som kan ta bilder og film, og få et ærlig innblikk i egen sits.

1. Tenk tær inn fremfor for hæl ned

Fra første gang vi satt på hesteryggen har vi lært at hælene skal ned, mye ned. Og det er selvfølgelig bra. Men det er ikke nødvendigvis bedre jo lengre ned du presser hælen.

Dersom vi presser hælen for langt ned ender vi ofte opp med tær som peker utover og at beina skyves litt fremover. Vi blir da sittende med sjenkelen inntil hesten og ofte i svak stolsits med urolige bein ved lettridning.

Hælen trenger ikke å være veldig mye lavere enn tærne for å ha god sits

Hælen trenger i utgangspunktet ikke være mye lavere enn tærne. Og det er derfor mye bedre at du rir med en avslappet ankel og hælene litt høyere enn det du maks får til.

I stedet bør du fokusere på å holde foten parallell med hestens kropp. Altså vri foten slik at tærne peker rett fremover.

Ofte må vi åpne hoften litt og vri låret for å få til dette. Det tar ofte litt tid å venne seg til, og ikke minst få myket opp muskler og ledd. Men du vil til gjengjeld få en mye bedre sits og en roligere sjenkel.

2. Loddrett skulder, hoft og hæl

De fleste har lært at du skal kunne dra en rett linje fra skulder gjennom hoften og til midten av hælen nå du sitter riktig i salen. Men mange tenker ikke over hvorfor.

Grunnen er at vi skal være i balanse og kunne reise oss i stigbøylene uten å måtte tippe overkroppen fremover. Og at vi skal sitte midt i salen slik at vekten fordeles jevnt utover hestens rygg.

Kontroller alltid sitsen før og under ridning

Dersom du må bøye deg fremover når du reiser deg i stigbøylen, tyder dette på at du sitter for langt bak i salen eller at salen ligger litt høyt i front.

Prøv å juster stigbøylene i forskjellige lengder, og finn ut ved hvilken lengde du enklest reiser deg opp i to-punktssits. Du er da i en posisjon som gjør deg fleksibel til å både sitte ned i salen, kunne ri lettridning og stå i stigbøylene. Optimalt skal du ha ca 90° vinkel i kneet, men dette er individuelt.

Avslappede sterke bein

Kjenn også etter om kjernemuskulaturen din er godt aktivert og rett deg opp i brystkassen med skuldrene bak. Slapp av i beina og kjenn at du har en jevn fordeling av vekten i salen.

3. Helt uavhengige hender

Hendene våre er i kontakt med en av de mest følsomme delene av hesten. Vi skal derfor alltid ha stort fokus på å ri med så rolige og følsomme hender som mulig. For å få til dette må vi jevnlig trene og øve på å ha uavhengige og stabile hender når vi rir.

Noen ryttere støtter seg usynlig på tøylen når de rir. Det går ut over kommunikasjonen med hesten

Ofte kan vi se at hendene beveger seg litt opp og ned under lettridning, eller at rytter støtter seg litt usynlig på tøylen under overganger. Det kan derfor være lurt å jevnlig ta en innsjekk på hvordan hendene din er når du rir.

Først og fremst kan du ri i alle gangarter på slakk tøyle og følg nøye med på hendene dine både sittende og i lettridning. Er det tidspunkt der de beveger seg litt vekk fra posisjonene rett over manken? Kanskje det skjer i overgangen fra trav til skritt, eller under lettridning? Hvis du merker at de beveger seg litt mer i noen situasjoner bør du ha ekstra fokus på dette og prøve å holde de så stille som mulig.

Hendene skal kunne bevege seg rolig og kontrollert uavhengig av hva resten av kroppen gjør

Du kan deretter øve på å forbedre stabiliteten og finmotorikken mens du rir. Dette er viktig for å senere kunne gi presise signaler gjennom tøylen. Du trenger frie hender i disse øvelsene, så knyt opp tøylene eller få noen til å longere deg.

Start i lett trav og øv på å holde hendene helt i ro eller i konstant og jevn bevegelse mens du

  • sakte folder hendene sammen og opp igjen
  • setter sammen pekefinger mot pekefinger osv
  • holder hendene helt i ro rett over hestens manke
  • holder håndflatene helt i ro prallellet over hverandre uten at de rører hverandre, for deretter og bytte posisjon

4. Ri jevnlig uten stigbøyler

Vi bør jevnlig ri uten stigbøyler. Det trenger ikke være hele økter, men for eksempel under oppvarmingen eller en periode midt i. Dette forbedrer sitsen ved at vi blir sittende med hoft og sete i riktig posisjon, samtidig som føttene og anklene kan slappe av. For mange vil det oppleves litt ubehagelig i starten ved at man ofte ruller litt fremover med hoften. Men dette blir man vant til etterhvert.

Vi bør jevnlig ri uten stigbøyler

Vi bør kunne ri uten stigbøyler i alle gangarter, men ikke gå frem raskere enn du føler deg komfortabel med. Dersom du har god kontroll kan du også øve på å justere leggens posisjon uten å klemme. Tren også på lettridning i trav.

Noen av fordelen med å ri uten stigbøyler er

  • bedre posisjon på hoften
  • uavhengige og avslappede bein
  • mindre avhengig av stigbøylene
  • sterkere lår
  • bedre balanse
Dersom du er komfortabel med hesten er det også gunstig å ri barbak innimellom

5. Rett opp skjevheter i kroppen

Vi er ofte sterkere på den ene siden av kroppen enn den andre. Dette gjør at vi ofte trykker litt ekstra ned på det ene setebeinet eller i den ene stigbøylen. Og deretter kompenserer med litt skjev overkropp den ene veien og hodet som er litt på skrå den andre veien. Noen ganger blir vi også sittende med den ene hoften litt foran den andre. Eller at den ene skulderen hviler litt lengre frem enn den andre.

For å kunne oppdage disse små skjevhetene er det best å få noen til å ta bilde av deg forfra, bakfra og fra siden. Da kan du virkelige studere sitsen din og blant annet se etter om

  • hodet ditt er litt på skakke
  • skuldrene har litt forskjellig høyde, eller den ene er foran den andre
  • den ene tåa peker mer utover enn den andre
Legg merke til at rytters høyre skulder er litt lav og at hodet er tipper mot høyre. I tillegg er høyre stigbøyle lengre enn den venstre.

Dersom du ser at hodet er litt på skrå tyder dette ofte på at du sitter skjevt med hoften. Så pass på at du går gjennom hele kroppen, og ikke bare det du ser at er skjevt.

Kjenn også etter i setet og stigbøylene om det er mer trykk på den ene siden enn den andre. Prøv så godt du kan å rette deg opp, og ta en innsjekk flere ganger under rideøkten.

6. Avslappede og stille bein

Beina våre skal hjelpe oss å holde balansen og bidra til at vi holder et jevnt trykk mot hestens rygg. Samtidig skal de være avslappet, bevege seg uavhengig av hverandre og gi små og presise signaler til hesten. Det er ikke rart at vi av og til blir sittende med litt urolige bein i for eksempel overganger.

Det er også derfor vi må øve og perfeksjonere hvordan vi bruker beina når vi rir.

Nedre del av foten og ankelen skal være relativt avslappet når vi rir

Generelt skal vi ha mer vekt på låret enn det vi har i stigbøylen. Også under lettridning. Det gjør at vi kan ri med en mer avslappet legg og ankel, slik at det er mulig å bevege nedre del av beina uavhengig av hva som skjer lengre oppe. Kneet bør være løst og ledig.

Start allerede i skritt og kjenn etter hvor du har mest vekt. Sjekk om du trykker mye ned i stigbøylene eller om du kjenner tyngden på låret. Prøv å slapp av i leggen og la anklene bevege seg fritt. Tenk at setet og låret skal smelte over salen.

Når du føler at du kan ri i skritt med avslappet legg og ankel, kan du aktivere lårene og gå frem i trav. Prøv så godt du kan å bruke lårene aktivt når du lettrir, ikke kun stigbøylene.

Pass på at du ikke spenner musklene i leggen

Ofte spenner vi musklene litt når vi øker gangart, ha derfor mye fokus på hva som skjer, og bryt til skritt igjen for å finne den avslappede formen på nytt.

Dette krever en del muskler i lår for å gjøre riktig, så her er det bare å smøre seg med tålmodighet og jobbe aktivt i flere måneder. Ridning uten stigbøyler vil hjelpe mye.

7. Tren fleksibilitet og styrke

Som rytter blir vi veldig godt trent i enkelte muskelgrupper, men det kan i tillegg være lurt å trene litt utenom. Vi ønsker å utvikle muskler som både er fleksible og sterke med god koordinasjon. Altså muskler som kan gjøre rolige og stabile bevegelser i full styrke, i motsetning til å være eksplosive.

Dette får du ved å trene for eksempel styrkende yoga eller pilates med fokus på korrekte bevegelser fremfor antall repetisjoner. Turn, dans og klatring er også sporter som virkelig fremmer koordinasjon, kontrollerte bevegelser og sterke muskler.

En sterk og fleksibel kropp er viktig for å utvikle god sits

I tillegg er all balansetrening gunstig for oss som ryttere. Her er det bare fantasien som setter grenser. Enten det er turn og dans, eller å stå på ett bein når du pusser tennene.

8. Sjekk svai eller krum i ryggen

Mange ryttere faller inn under en av to kategorier. Enten rir de med for mye svai i ryggen, med rumpa ut og brystet opp. Eller så strammer de magemusklene litt for mye og krummer ryggen når de rir. Det aller beste er å være midt i mellom disse to ytterpunktene. Altså å ri med en rett og sterk rygg.

Rytter har litt rund rygg og svak stolsits

Tenk gjennom om det er spesielle grunner til at din rygg ikke er rett. Det kan være salen som gjør at vi sitter litt bak på rumpa, eller stive hofteleddstrekkere som gjør ryggen for svai.

Hva er dine beste tips?

Del

Publisert

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *