Mange ryttere og hester i Norge har problemer med galoppen. Det være seg utfordringer med galoppfatningen, anspenthet, løper for fort, eller problemer med å holde galoppen. Løsningen er aldri sterkere utstyr eller mer tøyle og sjenkel, men handler om å lære hesten noen få grunnleggende verktøy, og deretter gi slipp på litt av kontrollen mange ønsker å ha når de galopperer.

Utfordringer knyttet til galopp oppleves ofte som ett av tre problemer*.

1. Hesten har lært at det er feil eller ubehagelig å galoppere
2. Hesten er tung i kroppen og oppleves derfor som lat eller treg
3. Hesten blir stresset og ukontrollerbar når den galopperer

(*forutsatt at hesten er helt frisk og har riktig tilpasset utstyr)

I alle tilfeller må vi tilbake til det grunnleggende og bruke tid på å få hesten avslappet og fremover på en gang.

Hvorfor har det blitt slik?

Det er mange grunner til at det oppstår problemer med galoppen. Men ofte kan de knyttes til én av to årsaker.

1. Det er på en eller annen måte ubehagelig for hesten å galoppere
2. Vi har (uvitende) lært hesten å forvente noe vi ikke ønsker

1. Hesten opplever galoppen som ubehagelig

Nå tenker mange at de absolutt ikke gjør noe som skaper ubehag under galopp, men prøv å se det fra hestens synspunkt:

• Ved ridning med kontakt på tøylen vil mange hester oppleve et ekstra trykk i munnen i det den fatter galopp. Uansett hvor lett kontakten er
• I galopp er bevegelsene større, og ved ridning med kontakt på tøylen vil presset i hestens munn øke og minke noe i løpet av galoppsteget. Uansett hvor stabil hånd du har, hesten beveger naturlig hodet en god del under galopp
• Små problemer med salens passform blir forsterket med større bevegelser
• En rytter i lett stolsits vil øke presset på bakre del av salen i løpet av galoppsteget
• Dersom rytter mister balanse under galoppfatning kan det oppleves ubehagelig for en hest som har nok med egen balanse
• Mange ryttere klemmer litt ekstra med legger og lår under galopp – Spesielt sittende
• Ofte beveger vi sjenkelen litt mer
• Galopp kan være tungt, og når vi legger til krav om stilling, bøying, rett spor og krum nakke er det lite som gjør det kjekt å ville opp i galopp

2. Vi har uvitende lært hesten dårlig galopp

Det samme gjelder når vi selv har lært hesten å reagere som den gjør. Altså at vi har eller har hatt vaner som får hesten til å reagere som den gjør.

• En hest som tar av litt for raskt i galopp kan ha opplevd at rytter drar i tøylene for å bremse. Da lærer vi hesten at å fatte galopp gjør vondt og at det best er å gå ned til trav. Altså at løsningen på å få vekk presset er å skyte fart for så å bryte av.
• En utrent eller treg hest opplever kanskje at etter galoppfatning legges det jevnlig til sjenkel for å holde galoppen. Og at den kun får være i fred når den får gå ned til trav igjen, der den ikke blir mast på. Vi lærer altså hesten at løsningen er å få gå ned i gangart, derfor prøver den på det helt til den får lov.
• En anspent eller stresset hest som blir bedt om galopp opplever enda mer stress ved raskere gangart. Den lærer at galopp med rytter er stressende uansett.
• En anspent eller stresset hest vil bli mer anspent og stresset dersom kravene etter galoppfatning inkluderer stilling, sjenkel og bøying på volte for å få den til å slappe av.
• Hester som kun blir galoppert i full fart på tur (opp bakker) har sterke forventninger til hva som skal skje hver gang den blir bedt om galopp.

Overganger mellom rolig og energisk

Kort fortalt er utfordringen å regulere hesten mellom rolig og energisk. Mens den fortsatt er avslappet. Noen hester har problemer med å går fra rolig til energisk mens andre fra energisk til rolig. Dette er noe av det viktigste vi arbeider med, men blir ofte oversett. Når vi ber om mer eller mindre energi, skal svaret alltid være avslappet.

For å få til dette må vi virkelig lese hestens energi til enhver tid. Og ikke be den om noe den ikke er klar for eller vet svaret på.

Første steg på veien til god galopp

Når vi vil forbedre hestens forhold til galopp går vi tilbake til det helt grunnleggende og bygger opp derfra. For å få til dette må vi:

1. Fjerne alt ubehag (også de små) forbundet med galopp og galoppfatning
2. Få hesten til å forbinde galopp med en enkel og avslappet øvelse

*Alt forutsetter selvfølgelig at hesten er frisk og har utstyr som passer.

Det hele starter med å la hesten få være i fred under og etter galopppfatning. Og deretter slippe alle forventninger til hvor og hvordan hesten skal galoppere.

Vi skal altså godta det hesten gir oss av galopp (eller forsøk på galoppfatning) før vi arbeider med å forbedre galoppen eller gjøre øvelser.

I første fase er målet at hesten skal galoppere avslappet rundt om kring på ridebanen (eller et stort inngjerdet område) uten noen som helst innvirkning fra rytter (verken tøyle eller sjenkel).

Det krever at vi forstår hvorfor hesten har problemer med galoppen. Og at vi retter opp alle mulige små feil vi potensielt gjør.

Hesten må også være avspent og avslappet under ridning i skritt og trav før vi starter. Uten dette har det ingen nytte å arbeide med en raskere gangart.

Hvordan få en avslappet galopp?

For å få en avslappet og energisk galopp må hesten lære å regulere tempoet selv. En treg hest må belønnes for galoppfatningen, en hest som ofte bryter til trav må få gjøre feilen før den blir bedt opp igjen. Mens en stresset hest først og fremst må forbinde galopp med avslapping. Alt med minst mulig innvirkning fra rytter.

Hva er din utfordring?

Vi har delt inn i 3 ulike utfordringer som alle arbeides med på ridebanen.

1. Tung å få opp i galopp
2. Bryter raskt til trav
3. Løper ut og vil ikke stoppe

Mange av løsningene overlapper hverandre. Så les gjerne gjennom alle.

1. Hesten er tung å få opp i galopp

Når hesten er tung å få opp i galopp tenker mange automatisk at hesten er lat. Men ofte ligger det mye mer bak adferden enn kun lathet.

Det finnes definitivt hester som er latere enn andre, og det er nok mange av disse som også er tunge å få opp i galopp (så lenge hesten er frisk). Men problemet er ofte veldig forsterket av rytter. Ikke med viten og vilje, men gjennom det vi gjør etter at hesten går opp i galopp.

Altså synes hesten at det er tungt å gå opp i galopp. Også legger vi til mange ekstra krav i galoppen som gjør det enda tyngre eller mer ubehagelig. Det vil si at rytter forsterker det hesten synes er litt tungt eller ubehagelig i utgangspunktet.

Ofte skjer det når vi krever for mye for fort. For eksempel:

• hesten skal galoppere samtidig som den går med kontakt på tøylen
• den blir mast på med sjenkel etter at den har gått opp i galopp for å holde galoppen, eller få en raskere galopp
• vi ønsker å galoppere på relativt små volter (20 meter), men hesten er ikke sterk nok
• vi sitter urolig, drar i tøyle, klemmer med beina, sitter tungt i salen eller lignende som gjør det mer ubehagelig en travet med lettsits du hadde før galoppen

Ikke krev mer enn galoppfatningen

Løsningen er da å slipp absolutt alle krav og forventninger til hvor og hvordan galoppen skal være. Du ber altså hesten opp i galopp, fra trav, med mer energi på helt løs tøyle. Når hesten gjør det minste forsøk på å komme opp i galopp. Reiser du deg opp i lett sits og med full frihet fra tøyle og sjenkel.

Da legger du til rette for en mest mulig behagelig opplevelse med galopp, og belønner det absolutte minste forsøk.

Belønn fatningen og la hesten hvile

Det kan nå hende at hesten går rett ned i trav igjen. Det er helt greit. Det viktigste er å belønne forsøket på å gå opp i galopp. Ta en kort pause, og be hesten frem igjen til du får galoppfatning, og tar en ny pause.

Dette gjør du mange ganger over flere rideøkter. Og hver eneste gang belønner du galoppfatningen og lar hesten få en pause.

Ettergift ved fatning forteller hva som er riktig

Etter hvert forstår hesten at ettergift og belønning kommer med en gang den fatter galopp. Og siden det kun er galoppfatningen er dette en relativt enkel oppgave for hesten.

Du merker etter flere forsøk og rideøkter at det blir relativt enkelt å få hesten opp i galopp. Da er dere klare for å arbeide videre.

Avhengig av hva hesten kan fra før er det neste naturlige steget å legge til en liten kommando for galopp.

Altså hver gang hesten fatter galopp kan du legge til en kysselyd (eller galoppsjenkel). Det gjøres for å lære hesten å assosiere lyden med galoppfatning. Det gjøres slik at vi senere har en konkret kommando for galoppfatning. Husk at dette tar mange økter å lære inn.

Dersom hesten er i dårlig form kan det hende du må arbeide med selve fatningen i flere uker før du bør kreve at hesten galopperer flere steg.

Du kan fortsatt arbeide som normalt i skritt og trav. Men kun med galoppfatning uten å holde galoppen. Ikke be hesten om å holde galoppen før selve fatningen sitter 100%.

Når dette etterhvert blir enkel er dere klare for å arbeide med å holde galoppen slik det er beskrevet i neste avsnitt.

2. Hesten bryter raskt av til trav

Noen hester er flinke til å fatte galopp, men bryter til trav med en gang eller etter noen steg.

Det er flere grunner til at dette skjer. Ofte fordi det er tungt og ubehagelig, og at rytter indirekte har lært hesten at det riktige svaret er å gå ned til trav.

Hesten har lært at galopp er feil og trav er riktig

Hesten kan altså ha lært å gå ned i trav fordi vi fortsetter å gi sjenkel mens hesten galopperer.

Altså at vi traver rundt om på banen uten problemer, ber hesten opp i galopp med mer sjenkel, også fortsetter vi å drive hesten fremover med sete og sjenkel etter at den er gått opp i galopp. Når vi så bryter av til trav slutter vi å «drive» hesten.

Det vi da gjør er å mase på hesten mens den galopperer og slutter når vi går ned i trav igjen.

Som en følge lærer vi da hesten at sjenkel og drivende sete kun slutter dersom hesten får gå ned i trav.

Hesten vil da selvfølgelig prøve å gå ned i trav så ofte som mulig, og vi må igjen drive hesten frem. Altså en vond sirkel der rytter har lært hesten at trav er riktig gangart.

Lær hesten at galopp er den riktige løsningen

Så hva er løsningen? Jo, den handler rett og slett om å fjerne alle krav så lenge hesten galopperer. Det vil si ingen styring, ingen kontakt på tøylen, ingen sjenkel og lett sits. Ingen krav til riktig galopp, tempo eller retning. Vi skal gjøre det så behagelig å galoppere som mulig.

«Men da vil den jo bare gå ned i trav igjen?!»

Da sier det seg selv at hesten antakeligvis kommer til å bryte av til trav igjen (eller stoppe) relativt raskt. Det er jo dette den har for vane å gjøre.

Men det er det vi vil. For når hesten bryter av til trav ber vi den opp i galopp igjen og lar den være i fred. Vi tar altså vekk alt press når den galopperer, og legger til press når den bryter til trav.

Vi lar altså hesten få bryte helt av til trav før vi ber om ny galopp. Sjenkel og driving skjer kun når den går ned i gangart, og aldri i galoppen.

Det er slik du lærer hesten å gå frem og holde tempoet av seg selv. Uten at du kontinuerlig må be om mer energi.

Vi lar hesten gjøre feilen

Vi lar altså hesten gjøre feilen, som i dette tilfellet er å gå ned i trav. Da skjer det to ting:

1. Hesten lærer hva riktig svar er. Den får altså være i fred når den galopperer. Og blir kun bedt om å gå frem igjen når den traver.
2. Hest forstår etterhvert at det er tyngre å bryte til trav enn å holde galoppen. Det er tyngre å fatte galopp på nytt enn å holde galoppen noen ekstra steg.

Så for at dette skal fungere må vi altså la hesten få gå helt fritt mens den galoppere (må ha ridebanen for deg selv). Og vi må la hesten få gjøre feilen, altså gå ned i trav, før vi ber om galopp igjen.

Ikke slit ut hesten

Dersom hesten er i dårlig form og blir sliten av å galoppere bør du begrense lengden på galoppen, slik at du avbryter selv før hesten blir andpusten.

Husk at dette er en innlæringsfase som kan vare i uker til måneder. Du rir altså hesten på helt slakke tøyler og uten krav til hastighet og retning. Det fortsetter du med helt til hesten i hver eneste rideøkt holder galoppen helt av seg selv.

Målet er at hesten enkelt fatter galopp og holder galoppen mens den avslappet og taktfast galopperer hvor den vil på banen.

Utholdenhet og balanse

Når vi lar hesten få galoppere helt fritt og avslappet bygger vi samtidig opp hestens utholdenhet og balanse. Husk at hesten ikke trenger støtte på tøylen og sjenkel for å holde seg balansert. Det gjør den helt av seg selv.

Dersom den styrer rett mot et hjørne i feil galopp, la den få gjøre dette. Du arbeider jo ikke med hestens form og retning enda. Be den bare fatte galopp på nytt.

3. Hesten løper ut og vil ikke stoppe

Først og fremst må vi forstå årsaken til at hesten løper ut og ikke stopper. Generelt er det to grunner til at hesten ikke stopper

1. Hesten er eller blir anspent og stresset under galopp. Den har ikke lært å øke hastigheten uten å samtidig blir stresset eller engstelig
2. Den har lært at det er feil å stoppe. Eller at galopp alltid skal gå veldig raskt.

I de aller fleste tilfeller er hesten på en eller annen måte stresset eller engstelig før eller under galoppen. Det er det vi tar utgangspunkt i når vi arbeider videre. En avslappet og rolig hest vil sjelden si nei til å stoppe.

NB! Sjekk alltid at hesten ikke har vondt noen steder og at utstyret passer før du prøver å fikse problemer. Ingen trening fungerer på en hest som har vondt.

Hesten må gå avslappet i skritt og trav før trenging på galopp

Før du begynner er det utrolig viktig at hesten er avslappet og komfortabel. Det vil si at problemet først oppstår når du går over i galopp. Dersom du også har problemer i trav, skritt eller holdt er det der du må begynne. Alltid fiks problemet i lavest mulig gangart før du går videre.

Så, utgangspunktet skal altså være at hesten er avslappet med deg i salen. Men stresser litt i høyere gangart.

Målet er avslappet galopp, ikke stopp

Første steg er å få hesten til å galoppere avslappet. Ikke øving på å stanse eller regulere farten. Ofte kommer stresset nettopp av at rytter blir stresset og drar i tøylene. Dette forsterker bare hestens engstelse for galoppen.

Vi skal altså la hesten finne avslapping mens dere galopperer. Og det gjør vi på en veldig enkel måte. Vi skal be hesten opp i galopp på ridebanen og la den galoppere uten innvirkning fra oss.

Når vi lar hesten få løpe, uten å selv bli redde, eller dra i tøylene, vil hesten som oftest roe galoppen helt av seg selv.

Slik gjør du:

1. Ri på slakke tøyler og med lett sete
2. Fest eventuelt en halsring eller stropp i salen for å holde deg fast
3. Be hesten opp i galopp
4. La hesten få suse rundt om på ridebanen uten at du gjør noe som helst
5. Noen ganger vil hesten øke og senke farten av seg selv. La den bare få løpe til den har en jevn galopp
6. Etterhvert vil du merke at hesten begynner å senke farten helt av seg selv og gir tegn til å ville stanse.
7. Du kan da forsiktig sette deg ned i salen og bremse hesten til trav med setet
   • Alternativt led hesten forsiktig inn på en stor volte med én tøyle holdt ut til siden. Helt til den bryter av til trav av seg selv
8. La så hesten få en god pause
9. Vær helt sikker på at hesten er uthvilt og avslappet før du prøver igjen. Eventuelt avslutt.
10. Dersom hesten bryter til trav av seg selv. Be den rolig opp i galopp igjen.

Hesten skal ikke slites ut

Husk å aldri ri hesten slik at den blir veldig andpusten. Du skal ikke slite den ut. Bare gjøre det komfortabelt å galoppere med deg på ryggen. Resten skal den finne ut av selv.

Det vi gjør er å fjerner all konflikt under galoppen. Altså unngår forsøk på å stanse når hesten ikke er klar for det. Vi ber aldri hesten om å bryte til trav før hesten har roet galoppen av seg selv, og vi er sikker på at den vil stanse hvis vi ber om det.

Gode opplevelser gir en avslappet hest

Ved gjentatte gode opplevelser med galoppen vil hesten etterhvert finne roen raskere og raskere. Før vi gjør noen som helt øvelser eller forsøk på å kontrollere retning og hastighet skal hesten gå helt avslappet i galopp av seg selv.

Vi ønsker aldri å fysisk kontrollere hestens kropp med sjenkel og tøyle. Målet er å kontrollere hestens «tanker2. Vi skal gi forsiktige signal, og hesten skal selv tenke at det er en god idé.

Avslappet og balansert er alltid første mål

Første steg til en god galopp er altså en avslappet og balansert hest. Dette får du gjennom jevnlig trening uten for mye innvirkning fra rytter. Vi ønsker at hesten både skal balansere seg selv og regulere tempoet selv.

Vi ønsker aldri å trene hesten slik at vi kontinuerlig må be om det samme igjen og igjen. Enten det gjelder sjenkel eller tøyletak. Da har vi på ett eller annet vis feilet i vår treningsmetode.

• Det skal ikke være nødvendig å holde kontakt på tøylen for å hindre at hesten løper raskere
• Det er ingen grunn til gi hesten samme sjenkel igjen og igjen for å holde tempoet
• Det er ikke nødvendig med sjenkel og tøyle for å få hesten til å gå på rett linje

Vi må forstå at alt hesten gjør, enten kommer av ubehag og smerte, instinkter eller innlært adferd fra mennesker.

Først når vi setter spørsmål til hvorfor hesten gjør som den gjør. Kan vi bryte ned problemet og arbeide med det helt grunnleggende.

Den enkle løsningen for avslappet galopp kort oppsummert

Det skal altså være avslappende og stressfritt å gå opp i galopp. Det vil si at du må akseptere den galoppen hesten tilbyr. Uansett om det er et halvt forsøk på galoppfatning eller om hesten løper nokså raskt av gårde for å kunne holde galoppen.

Din oppgave er å sitte rolig og balansert og ikke ta i tøylene eller forsøke å styre hesten. Vi må la hesten få galoppere i fred noen runder før vi forsiktig ber den sakke av. Enten ved hjelp av stemmen, setet eller forsiktig bøying inn på sirkel.

Dersom hesten har vansker for å holde galoppen er det selve fatningen vi skal belønne. Da rir du hesten frem til den prøver å fatte galopp, og roser den masse mens dere tar en god pause og prøver på nytt. Etter hvert minker du mellomrommet mellom hvert forsøk. Husk at det tar tid å trene opp hestens muskler og kondisjon, tenk derfor at denne treningen skal strekke seg over måneder ikke dager.

Galopp (eller galoppfatning for den utrente hest) skal altså forbindes med noe behagelig. Vi må bruke tid på å få hesten til å forstå at galopp kan være behagelig. Det vil si en galopp uten for mange krav og en rytter som ikke blir redd dersom hesten løper litt fort. .

Husk å jobb sakte og stegvis

For å få en hest som galopperer villig og avslappet under rytter må vi sørge for at treningen gjøres i riktig rekkefølge. Det har ingen nytte å arbeide med stilling, bøyning, tempovekslinger og kontakt på tøylen, dersom hesten ikke klarer å galoppere avslappet av seg selv.

Påse derfor at du arbeider deg grundig gjennom hvert av målene nedenfor før du går videre til neste.

1. Start med avslappet hest i skritt og trav som villig øker farten for lett sjenkel
2. Belønning for galoppfatning eller forsøk på galoppfatning (ros og avslapping).
3. Ri hesten i avslappet galopp på helt løs tøyle uten innvirkning fra rytter
4. Styring i galopp med én tøyle av gangen (hesten skal bøye seg avslappet rund)

For en utrent hest tar det tid å bygge opp muskler til å gå avslappet og rolig i galopp. Vær derfor tålmodig og søk hjelp dersom du ikke ser fremgang.