De fleste har en eller annen gang opplevd hester med separasjonsangst. Det kan være uoversiktlig og vanskelig å arbeide med, spesielt dersom det har gått litt for langt.
Men med litt tålmodighet og tilrettelegging over 5-6 økter blir mange hester mye bedre.
I artikkelen finner du en enkel fremgangsmåte for å arbeide med separasjonsangst uansett hvor kraftig den er.
Hva er separasjonsangst hos hest?
Separasjonsangst er å være redd for å bli forlatt eller å være alene. For noen hester er bare forventingen om at en annen hest skal tas ut av stallen eller paddocken nok til å trigge angsten. Eller det å skille lag med en annen hest ute på tur.
Altså klarar ikke hester med separasjonsangst å slippe tanken på den andre hesten. Den er på en måte ikke tilstede her og nå. Og skulle virkelig ønske den var en annen plass.
Husk at grader av separasjonsangst er helt naturlig og normalt hos de fleste flokkdyr. Ville hester er svært sjeldent så langt unna at de ikke kan se hverandre.
Men separasjonsangst kan både forsterkes og minkes gjennom trening, rutiner og erfaringer.
Hvordan ser det ut?
Separasjonsangst kan sees fra en helt mild variant til nokså ekstrem. Ofte blir det først håndtert når den ekstreme varianten kommer frem.
Mild separasjonsangst kan observeres ved at hesten blir stående med spisse ører, og fokuserer i den retningen den andre hesten forsvant. Eller gående frem og tilbake langs gjerdet. Altså klarer den ikke å ta fokuset vekk fra der den andre hesten forsvant ut av syne.
En hest uten separasjonsangst, vil kanskje følge med en stund, men mister så interessen og fortsetter med andre ting.
En mer ekstrem form for separasjonsangst er når hesten galopperer frem og tilbake langs gjerdet, steiler, roper og vrinsker. Altså oppleves hesten nesten panisk. Noe som i alle tilfeller bør unngås.
Hvorfor har det oppstått?
Som nevnt er litt separasjonsangst helt normalt. Men det kan ofte forsterkes når to eller tre hester blir gående sammen over lang tid uten å skilles. For eksempel på sommerbeite der hestene har fri fra ridning.
Separasjonsangst kan også bygge seg opp og bli sterkere dersom den forstår at hver gang noen setter grima på hestevennen, blir den værende alene og vet da at den kommer til å bli engstelig. Altså bekymret for angsten som kommer. Det er da vi får hester som viser tydelige tegn til uro og stress før den andre hesten er forsvunnet.
I tillegg kan separasjonsangst forsterkes dersom hesten får «belønning» for angsten. Altså at hesten som ble tatt bort kommer tilbake mens hesten med separasjonsangst er urolig. Da forsterker vi at «bare jeg løper frem og tilbake i full panikk, vil kompisen min komme tilbake».
Og her har det nok dessverre oppstått en del teorier om at det er best å la hesten få arbeide seg gjennom panikken og la den «løpe det av seg» før den andre hesten bringes tilbake. Men det er aldri bra å la en hest være så urolig og bekymret. Det løser ingenting.
Vi ønsker mye heller å fikse problemet lenge før hesten blir veldig urolig.
Hvordan gå frem for å hjelpe en hest med sparasjonsangs?
Først og fremst, de fleste hester kan bli bedre av separasjonsangst. Men det krever at du over en periode har kontroll på den andre hesten som skaper mest angst. Det er altså vanskelig å fikse angsten dersom bestekompisen blir tatt ut fra paddocken for ridning i tide og utide, og derfor skaper panikk jevnlig.
Vi ønsker i stedet å legge opp treningen slik at vi kun arbeider på kanten av hestens tåleransevindu. Altså kun gi hesten den minste følelse av separasjonsangst, hjelpe hesten til å selv overkomme det, og deretter avslutte treningen.
Slik går du frem
La hesten din gå sammen med kompisen som normalt. Du skal så ta grime på bestevennen og leie den rett på utsiden av paddocken. Her binder du den fast i gjerdet, eller får noen til å holde den.
For hester med separasjonsangst, kan dette være nok til å trigge den. Du ser om den er trigget ved å observere hesten. Dersom den blir stående å henge over gjerde mot den andre hesten uten å se andre steder, er det antakeligvis litt uro der. Dette er det du skal arbeide med.
Bryt hestens fokus
Du går så inn igjen til hesten med separasjonsangst, gå et stykke unna og observer. Dersom den blir stående med hodet og ørene spisset mot kompisen i lang tid (20-30 sekunder) kan du finne frem en pose eller et flagg og veive dette sakte frem og tilbake helt til hesten snur et øre eller hodet mot deg.
Det du nå gjør er å bryte hestens tanker om at den må være hos kompisen. Vi avbryter på en måte angsten et kort øyeblikk.
Antakeligvis vil hesten igjen rette fokuset mot vennen. Vent og observer. Dersom den blir stående med fullt fokus og spisse ører i 10-20 sekunder til kan du igjen veive rolig med flagge for å bryte hestens oppmerksomhet.
Vent så og observer. Ofte vil du merke at hesten etterhvert bryter sin egen oppmerksomhet. Det er det vi ønsker skal skje. Så vær tålmodig å ikke forstyrr dersom hesten selv ser seg litt rundt eller flytter på ørene. Vi ønsker jo at hesten avbryter angsten selv.
Etterhvert kan du kanskje observere at hesten senker hodet litt, ser seg litt rundt, men henger kanskje fortsatt helt inntil den andre hesten. Det er helt greit, og er da riktig tidspunkt å avslutte på. La hestene igjen gå sammen i paddocken og gjenta arbeidet neste dag eller litt senere.
Videre arbeid
Dersom hesten raskt finner roen og rusler vekk fra kompisen på utsiden av gjerdet, kan du øke avstanden. Lei den andre hesten 2-3 meter vekk fra gjerdet, eller slipp den i nabopaddocken slik at de ikke har fysisk kontakt med hverandre.
Her gjør du det samme igjen. Vent og observer. Dersom den blir veldig fokusert på den andre hesten bryter du oppmerksomheten. Og gjentar så lenge hesten overfokuserer i mer en 20-30 sekunder mot kompisen.
Dersom dette går veldig raskt kan du vurdere å flytte hesten enda litt lengre vekk. Men husk å ikke gå lengre unna enn at hesten bare blir litt bekymret.
Avslutt og sett de sammen igjen når hesten er rolig og avslappet.
Hesten avbryter angsten selv
Du vil etterhvert se at hesten selv bryter fokuset uten din hjelp. Det er dette vi ønsker å oppnå. Altså at hesten kjenner litt på angsten, men klarer å roe seg selv ned. Metoden med å bryte hestens fokus skal altså gjøre at den etterhvert klarer å håndtere angsten selv
Mange ser store forbedringer i løpet av 4-5 økter, og ofte kan avstanden økes raskere etterhvert.
Ta hesten ut av syne
Noen hester får litt ekstra angst den første gangen kompisen flyttes ut av syne. Derfor er det viktig å først øke avstanden gradvis.
- Andre siden av gjerdet
- 2 meter unna
- 10 meter unna
- 30 meter
- 50 meter
- 100 meter
- Ute av syne
Og deretter sjekke at hesten selv klarer å avbryte angsten, før du tar kompisen helt vekk.
Når den andre hesten tas utenfor synsvidde er det viktig å observere og se om hesten selv bryter fokuset. Her er det viktig å gi litt tid til å finne ut av det. Men ikke la den overfokusere for lenge, da bryter du fokuset fra avstand, og ser om det hjelper.
Når du får et øyeblikk med fokus på andre ting, ro eller avslapning er dette et perfekt tidspunkt å hente den andre hesten tilbake igjen.
Start på nytt hver gang den første tiden
I begynnelsen er det viktig å starte hver økt fra start av, altså bare på den andre siden av gjerder. Deretter øke gradvis gjennom økten.
Hvis du er uheldig og hesten få en litt kraftig reaksjon, henter du bare den andre hesten tilbake igjen og starter helt fra begynnelsen av.
Husk at det er grunnarbeidet her som er viktig. Altså at hesten blir helt komfortable med hvert steg før økning.
Ja, dette tar litt tid. Men her skal vi altså fikse et relativt stort problem. Og vi må derfor gå sakte og grundig frem. Som sagt blir mange hester MYE bedre etter 5-6 økter, men du bør beregne å fortsette arbeidet i ukene fremover. Dette for å sikre at problemet virkelig er fikset.
Separasjonsangst kan komme tilbake igjen dersom rutiner eller sammensetning av flokk endrer seg. Men nå har du altså en fremgangsmåte for å fikse det før det virkelig blir ille. Da arbeider du bare på samme måte. Og ofte går det raskere neste gang, spesielt hvis du plukker opp signalene tidlig.
Lykke til!
Legg igjen en kommentar