
Selv om hesten har relativt få lyder spiller de likevel en viktig rolle innen kommunikasjon. Gjennom forskjellige lyder kommuniserer hesten på lang og kort avstand, med oss og med andre hester.
Det kan være alt fra humring til et engstelig prust eller vrinsk. Hver eneste lyd og tone har en mening bak seg, og forteller oss mye om hvordan de føler seg.
Gjennom hestens lyder kan vi fortelle om den er tilfreds, har vært litt stresset, er engstelig for noe nytt eller føler seg ensom.
I vill tilstand bruker hesten lyder for å holde flokken sikker og samlet. Både gjennom å varsle om farer, finne hverandre og bestemme hvem som er sjefen.
Hestens 6 vanligste lyder
- Vrinsking
- Utblåsing
- Humring
- Stønn og grynt
- Prutsting
- Hyl og brøl
Kort forklart brukes vrinsking for å kommunisere på lang avstand. Utblåsing er tegn på at den er usikker på noe, humring er en «kom til meg-lyd», mens stønn og grynt ofte høres under anstrengelse. Hyl kan høres når ukjente hester hilser på hverandre, mens prusting betyr avslapping.

1. Vrinsking og knegging
Vrinsking og knegging er nok den lyden de fleste forbinder med hester. Og det er ikke uten grunn. Hester vrinsker når de ser andre hester, for å hilse hallo, når de blir glade eller når de opplever å være for langt unna resten av flokken. Generelt brukes vrinsking for å holde flokken samlet.
Vrinsking kan både signalisere at hesten blir glad og fornøyd for å se en annen hest, men også stress og separasjonsangst.
Den ene varianten er et kort, mykt og vennlig «hallo, glad for å se deg igjen», mens den andre er mye høyere, lengre og mer et rop for å tilkalle eller lokalisere andre hester. Spill av nedenfor for å høre forskjell:

Hver hest har sin egne unike måte å vrinske på. Noen er nokså lavfrekvente, mens andre har et mye høyere og tydeligere vrinsk. Uansett er det i de fleste tilfeller enkelt å høre forskjell på den engstelige og den hilsende varianten. Vi kan dessuten skille de basert på hvilken situasjon hesten er i.

Hester med separasjonsangst vrinsker ofte mye
Hester med separasjonsangst som blir værende alene eller blir tatt med til fremmede steder vil ofte vrinske for å prøve å lokalisere andre hester fra flokken. Er det hester i nærheten hører du ofte at de svarer tilbake igjen.
Generelt viser slik vrinsking at hesten er engstelig. Vi bør derfor fokusere på å hjelpe den til å finne avslapping før man prøver å trene eller ri.
Situasjonene er en helt annen dersom hesten vrinsker når du kommer for å fôre eller hente den på beite. Da er det mer et vennlig «Hallo, veldig glad for å se deg».
Men det kan også tyde på at den har savnet selskap eller mat. Her trenger vi ikke foreta annet enn å være sammen med hesten.
Se: Nervøse hester blir alltid bedre med denne metoden
Noen skiller mellom knegging og vrinsking. Der knegging er den mildere varianten som ofte går over i humring. Denne er ikke ment å høres på lang avstand, bare bort til den andre hesten.
2. Utblåsing og kraftig prust
Har du holdt på med hest en stund har du nok hørt den kraftige korte utblåsningen gjennom nesen. Utblåsningen varer ofte under 1 sekund. Og da i forbindelse med noe skummelt, altså samtidig med spent muskulatur, spissede ører og hevet hode. I tillegg vil hesten stoppe opp når den blåser ut på denne måten.
Hestens kraftige utblåsning skal varsle andre om fare. Det kan være hva som helst, både helt nært og på avstand. For eksempel et nytt objekt på bakken, knekking av en gren langt unna eller en ny lukt. Uansett er dette en beskjed om at det er noe ukjent og potensielt skummelt i området.

Hester i nærheten vil umiddelbart oppfatte denne lyden og selv bli på vakt. Dette er instinktivt og ikke noe som er tillært.
En hest som har hørt en annen hest blåse ut, vil automatisk prøve å finne ut hva det var som utløste signalet. Og det er derfor aldri riktig å rette på hesten når den reagerer med stress på denne lyden. Vi må heller arbeide med å roe hesten og få den til å slappe av igjen.
Det har ingen nytte å prøve å trene eller lære hesten noe når den først er blitt engstelig, da er det alltid avslapning som står øverst på lista.
3. Humring
For de fleste er humring den beste lyden vi hører fra hester. Det er virkelig en godlyd. Hopper bruker den mest av alt for å tilkalle føllet når hun føler det er for langt unna. Men vi opplever også humring under fôring, når en kjent person eller hest dukker opp, eller mellom hingster og hopper.

Lyden er en lavfrekvent brummende lyd og svært behaglig å høre. Den betyr «hei, kom hit». Og da skjønner vi kanskje hvorfor hesten humrer når vi dukker opp med en godbit i hånda.
4. Stønn og grynt
Hester lager også lyder som minner om stønning og grynting. Dette er lyder som kommer når hesten anstrenger seg eller bruker mye kjernemuskler. For eksempel vil de fleste hester stønne å grynte når de ruller seg, og noen gjør det når de blir bedt om tyngre oppgaver under ridning.

Lydene i seg selv kommuniserer ikke så mye, men sier noe om hvor mye hesten anstrenger seg.
Vær oppmerksom på at hester også kan lage disse lydene når de har vondt. Vær derfor svært oppmerksom om hesten grynter eller stønner når den står helt i ro. Det kan være tegn på at noe er galt, og du bør derfor forhøre deg med veterinær.
5. Prusting
Prusting kan beskrives som en lengre utblåsning gjennom nesen, med leppene lukket. Lyden kommer fra vibrasjoner inne i hestens nese. Den kan ha flere betydninger, alt avhenging av situasjonen.
Men det er mest vanlig å høre prusting når hesten går å gresser på beite. Forskere har funnet at hester generelt pruster mer jo bedre de har det. Altså når de er avslappet og i rolige omgivelser. Det er altså et tegn på at hesten er fornøyd.

Mange setter prustingen i forbindelse med rensing av nesen, men det er ikke helt enighet om nøyaktig hvorfor hesten pruster. Spesielt ikke i alle situasjoner.
I tillegg til prusting under gressing og avslapping, kan man noen ganger høre at hesten pruster under ridning, kanskje spesielt når den ris samlet i trav eller galopp. Dette er nok ikke et tegn på at den er veldig fornøyd, men kan være en mekanisme for å håndtere noe som er litt tungt.
Uansett må vi lese situasjonen og hestens andre tegn for å virkelig vite hva prustingen betyr.
6. Hyl og brøl
Hyling høres sjelden i en stabil flokk, men heller når ukjente hester møtes. Ofte går de tett innpå hverandre forfra, lukter, hyler og tramper eller kaster forfoten fremover. Noen ganger går hylet over i et slags brøl.
Hopper hyler noe oftere enn vallaker og hingster, men alle hester lager lyden.
Hylet er en advarsel om å holde litt mer avstand. Altså «trekk deg litt tilbake, ellers kommer det et spark». Ofte kan det observeres når en hingst prøver å nærme seg ei hoppe, eller når hester skal bli enige om rang.

Slike trusler er sjelden rettet mot mennesker og er derfor ikke farlig, men står du mellom ukjente hester som hilser, eller hoppe og hingst, kan det bli farlig.
Ofte følges hyl og brøl av tramping eller slag med forbeinet, og eventuelt 180 graders vending og spark.
Igjen er dette sjeldent rettet mot mennesker, men du ønsker ikke å stå i skuddsonene. Hold god avstand og la hestene får ordne opp selv. Det går som regel alltid bra, så lenge hestene kan trekke seg unna.
Andre lyder
Hesten lager også noen andre lyder. Blant annet kan hester snorke når de ligger og sover. Altså under typer søvn eller REM-søvn.
I tillegg vil hester ofte sukke når de slapper av. Spesielt dersom de tidligere har anstrengt seg eller vært litt stresset. Dette kan kanskje sammenlignes med når mennesker sukker.
Les også: Får din hest nok søvn?
Til slutt
Hester har flere lyder de bruker til å kommunisere. Humring, mild prusting og rolig vrinsking(knegging) er alle positive lyder som forteller at hesten har det bra eller blir glad for å se noen.
Kraftige prust og utblåsinger er advarsel til andre om noe skummelt, mens høy vrinsking skal lokalisere andre hester på lang avstand. Hyling og brøl er advarsler mellom hester, og stønn og grynt høres når hesten tar i litt ekstra.
Legg igjen en kommentar