Hester er relativt enkle å trene. Likevel er det slik at enkelte hester ser ut til å trenge veldig tydelig beskjed for å gjøre det de blir bedt om. Noen tenker at hesten er sta, eller er veldig motvillig til å utføre det vi ber om. Men som oftest kan dårlig respons bedres ved å se på 4 forskjellige årsaker og gi signaler med tålmodighet og presis ettergift.

Hvorfor er hesten tung å be?

Hester som ikke går frem for sjenkel, bruker lang tid på å stoppe, faller inn på sirkel eller er vanskelig å styre er det av fire grunner:

1. Den har vondt eller har hatt vondt
2. Hesten er stresset eller engstelig, gjelder også små mengder stress
3. Hesten har ikke lært signalet godt nok, eller forstår ikke
4. Den får ikke nok ettergift når den gjør det den blir bedt om, altså ingen motivasjon til å gjennomføre

Punkt nummer 1 må utelukkes eller fikses før man går videre til punkt 2 som igjen må være i orden før punkt 3 og 4. Altså arbeider man seg gjennom punktene i rekkefølgen de står.

1. Utelukk alle mulige smerter eller ubehag

Under alle problemer med ridning bør hesten sjekkes av veterinær, behandler og saltilpasser. Det har ingen hensikt å arbeide videre med en hest som har vondt eller føler ubehag. Dette gjelder spesielt hester som gradvis eller plutselig blir vanskeligere å ri.

2. Avslapning som førsteprioritet under trening

Når alle former for smerte og ubehag er utelukket, må vi se på hestens mentale tilstand. Altså om den er avslappet, bekymret, søvnig eller stresset.

En stresset og anspent hest vil aldri kunne utføre det vi ber om på en god måte.

For eksempel vil du aldri få en trygg og stødig turhest dersom den blir bekymret for alt som er nytt på veien, eller at den stresser seg opp hver gang hesten foran begynner å trave eller galoppere. Her må altså hesten først og fremst trenes til å slappe av i alle situasjoner vi setter den i.

Det samme gjelder hester som er vanskelig å kontrollere eller trenger hjelpetøyler og sterkere bitt på sprangbanen. Her må man være ærlige og se om hesten kanskje kjenner på stress under sprangridning fordi kravene til hastighet, høyde og krappe svinger har økt for raskt.

Det finnes mange måter å arbeide med avslapning. Både gjennom tillit, fokustrening og en god dose tålmodighet. Det viktigste er at vi aldri presser hesten over egen grense. Altså at vi til enhver tid prøver å fikse problemene før de oppstår.

Dersom hesten er vanskelig å stoppe, bør man for eksempel gå tilbake til grunntrening på et lukket område. Og legge vekk andre ambisjoner for en liten periode.

Se artikkelen: Slik unngår du en stresset hest

3. Gå tilbake til grunntreningen

Dersom hesten er helt frisk, har utstyr som er behagelig og slapper godt av, må vi tilbake til grunntreningen for å se hvor problemet ligger. Det gjøres aller helst på et lukket område slik at vi kan sjekke én ting av gangen. Altså gå gjennom hvordan hesten svarer på sjenkel uten tøyle og hvordan den svarer på tøylen uten sjenkel.

Det betyr å øve på å gå godt frem fra holdt, før man krever det samme fra skritt til trav. Det betyr også å sjekke at hesten kan ris i alle gangarter på løs tøyle og at den holder tempoet av seg selv. Vi bør og arbeide med å får hesten til å gå rett og selvstendig mens den bruker hele ridebanen (altså at den ikke kun holder seg rundt inngangen).

Du må sjekke at hesten følger tøylen mykt inn på volte når det kun brukes én tøyle. Først fra holdt, deretter fra skritt, trav og galopp. Det samme gjelder overganger og rygging med to tøyler.

Det er altså en haug med ting vi kan trene på hver for seg før vi setter de sammen og krever mer av hesten.

I begynnelsen ønsker vi altså å sjekke én og én sjenkel og hver tøyle for seg. Grunne til dette er at det da er mye enklere å avdekke hvor feilen ligger.

Altså hvis hesten fortsetter å gå med skulderen ut når du leder den inn på volte med én tøyle, fikses ikke problemet med utvendig tøyle og mer sjenkel. Da dekker vi bare over problemer i grunntreningen.

Det samme gjelder hester som bare står stille når de holdes tilbake med tøylen. Dette er ikke holdt, men en hest som er på vei til å gå. Her må man altså finne en treningsmetode som gjør at hesten faktisk venter og slapper av på løs tøyle.

Les mer: 5 grunnøvelser alle kan øve mer på

4. Gi nok ettergift og legg til belønning

Ofte har hesten en god grunnutdanning, men følger likevel ikke rytterens signaler på en lett og smidig måte. Da må man se på hestens motivasjon til å gjøre det du ber om. Som oftest kommer motivasjonen gjennom fjerning av press og/eller en forventning om at noe kjekt vil skje.

Altså må vi gå gjennom hvordan vi rir, og sjekke om ettergiften kommer på riktig plass. Og legge til belønning i den andre enden. Det kan være pauser, kløing eller en godbit.

For eksempel må alt press fra sjenkelen opphøre med det samme hesten går frem. Mange fortsetter å gi sjenkel fordi hesten svarer litt for tregt eller ikke går fort nok. Det er kanskje greit med en hest som responderer umiddelbart, men for en hest under trening må vi slippe presset med en gang hesten gjør noe i retning det vi ønsker.

For en hest som er døv for sjenkel betyr det kanskje å gi ettergift med en gang den tar ett skritt frem, og la den så stoppe igjen og slappe av. Gjennom mange repetisjoner kan man minke pausen, men fortsatt la hesten få gjøre feilen med å stoppe. Senere øker man gangart og gjør det samme.

Da trener vi hesten til å reagere riktig på signalet vi gir, ikke til å holde gangarten. Vi ønsker altså i første omgang en perfekt respons på signalet, ikkje at den fortsetter.

Det samme gjelder en hest som er tung å be mot hinderet. Da kan det virkelig hjelpe å alltid la hesten få en pause på den andre siden. Altså etter hvert eneste hinder du hopper. Da får man en hest som ønsker å hoppe over hinderet fordi det behagelig på den andre siden.

Dersom du ønsker er det også fint å legge til annen positiv forsterkning. Det kan være å klø en god plass, gi en godbit ved riktig respons og selvfølgelig avslappende pauser eller gressing ute på tur.

Tenk gjennom hvordan du gir hesten signaler

Når vi skal få hesten til å reagere på helt lette signaler må signalene selvfølgelig være minimale og hesten må forberedes på at det kommer et signal snart.

Vi ønsker ikke å overraske hesten med et plutselig kakk med sjenkelen eller tak i tøylen. Dette blir det ikke fjærlette signaler av.

Derfor er det viktig å alltid gå gjennom en sakte gradvis økning av signalet. Og telle til 3 hver gang du øker tydeligheten, slik at hesten får tid til å reagere på det helt letteste signalet. Her er en typisk rekkefølge på å få hesten til å gå frem:

1. Se for deg at hesten går frem, tell til tre
2. Rett opp kroppen og stram kjernemuskelen, tell til tre
3. Stram setemuskelen, vent 3 sekunder
4. Klem forsiktig med låret, vent 3 sekunder
5. Klem forsiktig med leggen, vent til respons

Her bør hesten altså få en eller annen reaksjon. Det skal ikke være nødvendig å øke mer, bare vente. Dersom hesten går frem slipper du sjenkelen og slapper av. Hesten kan stoppe hvis den vil. Prøve så igjen.

Etter flere repetisjon vil de fleste hester reagere bare de kjenner litt av musklene dine spenne seg. Og du har nå utviklet et superlett signal. Men husk å repetere over flere økter. Og alltid gi signalene på denne måten.

Etterhvert arbeider du videre med overgang til trav og senere galopp. Men husk å ikke gå for fort frem. Dette gjøres ikke i løpet ev noen få økter, men med konsekvent trening over uker og kanskje måneder for enkelte hester og ryttere.

Det samme gjelder alle andre signaler. Her har du to eksempler på hvordan du går frem:

Eksempel 1: Bøying og styring

1. Ha helt løse tøyler mens hesten står i ro
2. Løft forsiktig opp den ene tøylen og ta sakte ut slakken
3. Dersom den snur øret før du får tatt ut slakken slipper du da
4. Hvis hesten ikke reagerer venter du bare med helt lett kontakt på tøylen til hesten veder et øre mot deg
5. Det vi nå gjør er å få hesten til å tenke mot oss.
6. Repeter mange ganger, og kanskje over flere økter.
7. Senere kan du øke til at hesten skal bevege hodet og se mot deg før du slipper tøylen
8. Deretter det samme fra skritt, trav og galoppp

Eksempel 2: Sakke farten eller stoppe

1. Ri med helt løs tøyle i skritt
2. Se for deg at hesten stopper, tell til tre
3. Slapp av i kroppen, tell til tre
4. Gjør deg litt tyngre i setet, tell til tre
5. Ta slakken sakte ut av tøylen, vent
6. Slipp når hesten sakker farten eller stopper

Husk at dette ikke fungerer hvis hesten er anspent eller stresset. Da må det arbeides med først.

Noen prinsipper å ta med videre

• Hesten skal alltid være avslappet før treningen begynner
• Den må tenke riktig før den må gjøre riktig
• I begynnelsen gis full ettergift og belønning ved minste riktige respons
• Kravene til å holde gangart eller bøyning av seg selv kommer etter innlæring av signalet og perfekt respons
• Gi alltid hesten tif til å reagere før signalene økes
• Sammensetting av flere beskjeder på en gang gjøres ført når alt er perfekt hver for seg.
  • For eksempel å gå frem med ettergift på tøylen, sjenkelvikning, eller halvparader og korte perioder med samling.

Lykke til med treningen!