Gjørme er et velkjent problem for mange hesteeiere i Norge, spesielt i de våte høst- og vintermånedene. For mange er det ikke et alternativ å gruse opp store områder. Kanskje fordi paddocken ligger på innmark, lavere budsjett eller at de ikke selv eier marka.

Derfor er det viktig å iverksette tiltak så tidlig som mulig, helst før gjørmen kommer. Det gjør vedlikeholdet enklere og reduserer behovet for dyre løsninger senere.

Gjennom enkle og forebyggende tiltak som god drenering, endring av underlag, jevnlig fjerning av møkk og riktig plassering av høystasjoner, kan du gjøre en stor forskjell.

Kombinert med alternativer som gummimatter, duk eller tilførsel av flis og halm, kan du holde paddocken så og si gjørmefri selv på et stramt budsjett. I artikkelen ser vi på hvordan du kommer i gang, og hva du kan gjøre når skaden allerede har skjedd.

God lesning 🙂

Hvorfor er det så viktig å redusere gjørme?

Helseproblemer: Først og fremst er gjørme en vanlig årsak til problemer med sur stråle og mugg på beina. Dette oppstår ofte når hesten blir stående med våte og skittene bein over lengre tid, og er selvfølgelig ubehagelig for hesten. Ingen hest ønsker å stå med beina i gjørme flere timer om dagen.

Sikkerhet: Gjørme gjør også paddocken glatt og ustabil, noe som igjen øker risikoen for at hesten sklir og skader seg. I tillegg skaper konstant opphold i gjørme ubehag for hesten, noe som kan påvirke oppførsel og generelle trivsel negativt.

Vedlikehold: Gjørme gjør vedlikeholdet av paddocken langt mer tidkrevende. Det blir vanskelig å møkke og fjerne høyrester, noe som igjen gir enda mer gjørme. Altså en vond sirkel med mer og mer gjørme.

Hygiene: Gjørme bidrar til dårligere hygiene i paddocken. Møkk blander seg med gjørmen, noe som fører til at skadelige bakterier kan bygge seg opp. Dette øker sjansene for infeksjoner, ikke bare i hovene, men også i huden på hestens ben og buk.

Tid: Hester som går på gjørmete områder blir gjørmete. Og ikke bare på bena. Det betyr masse ekstra rengjøring før trening og ridning. Det er sjelden gunstig å spyle hesten rett før treningen, spesielt ikke når det blir kaldere. Og skal gjørmen børstes bort må den tørke først.

Holdbarhet på utstyr: Jo mer slitasje og vask av utstyr, jo fortere blir det ødelagt. Spesielt dekken mister vanntettheten ved vask og må reimpregneres. Det blir dyrt i lengden. Vann og fukt fremskynder også forråtnelse i treverk ved høystasjoner og gjerder og øker slitasjen på metall.

Det er altså en lang liste med grunner til å bekjempe gjørma. Først og fremst er det helse og trivsel for deg og hesten som er viktigst!

Forstå årsakene til gjørme

For å effektivt bekjempe gjørme i paddocker, er det viktig å forstå hvorfor og hvordan den oppstår. Gjørme er ofte et resultat av flere faktorer som virker sammen, inkludert klima og værforhold, jordtype og drenering, samt høy trafikk og slitasje fra hestene.

1. Klima og værforhold

Nedbørsmengde spiller en stor rolle i dannelsen av gjørme. I områder med mye regn eller hyppig snøsmelting blir jorden mettet med vann, det betyr at alle porene i jorda er fylt med vann nesten helt opp til overflaten. Det gjør overflaten våt og ved belastning lettere utsatt for å danne gjørme. Lange perioder med regn uten tilstrekkelig tørketid mellom nedbørsepisodene forverrer problemet. I tillegg kan årstider med vekslende fryse- og tineperioder bryte ned jordstrukturen, noe som gjør den mer mottakelig for gjørmedannelse. Klimatiske forhold er en uunngåelig, men forståelsen av dem kan hjelpe i planleggingen av forebyggende tiltak.

2. Jordtype og drenering

Jordens sammensetning påvirker evnen til å absorbere og lede bort vann. Leirjord har små partikler som holder på vannet, noe som resulterer i dårlig drenering og høy risiko for gjørme. Sandholdig jord drenerer bedre, men kan være mindre stabil under belastning.

Mangelfull naturlig drenering fører til at vann samler seg på overflaten i stedet for å sive ned i jorden eller ledes bort. Det samme gjør mangelen på vegetasjon. Blandet vegetasjon med både grunne og dype røtter hjelper vannet å finne en vei ned i bakken, og er derfor bra for dreneringen.

Terrengets form påvirker også vannansamling; flate områder eller forsenkninger uten naturlig avløp er spesielt utsatt. Mens konvekse former og hauger leder vannet vekk fra toppen. For å redusere gjørme er det derfor viktig å vurdere jordtypen, terrenget og lage dreneringsløsninger der det er mest nødvendig.

3. Høy trafikk og slitasje i paddocker

Områder med mye aktivitet, som rundt fôringsstasjoner, vanningssteder, porter og langs gjerdelinjer, er mer utsatt for gjørmedannelse. Konstant tråkking komprimerer jorden og sliter ned vegetasjonsdekket. Det samme gjør beiting (hester river ofte opp gress og planter med roten).

Komprimert og tettpakket jord jord mister porøsiteten, noe som igjen reduserer evnen til å absorbere vann. Uten beskyttende vegetasjon blir jorden direkte eksponert for regn, noe som fører til erosjon og gjørmedannelse.

Overbeiting forverrer situasjonen ved at plantene ikke får tid til å regenerere, noe som ytterligere svekker jordstrukturen. Å begrense slitasje gjennom rotasjon av beiteområder og vedlikehold av vegetasjon kan dermed bidra til å redusere gjørmeproblemer.

---

Ved å studere og forstå eget jordsmonn, terregnforhold og vegetasjon kan du altså legge til rette for mindre gjørmedannelse. Plassering av porter, høyhekker og leskur høyt i terrenget kan redusere problemet noe.

Grunnleggende prinsipper for gjørmereduksjon

For å oppnå langvarige og effektive løsninger mot gjørme i uteområder og paddocker, er det viktig å forstå og iverksette noen grunnleggende prinsipper.

Disse prinsippene danner fundamentet for alle tiltak som skal redusere eller eliminere gjørmeproblemer. Det er drenering, underlag og vedlikehold.

1. Drenering

God drenering er essensiell for å forhindre vannansamling som fører til gjørme. Når vann ikke ledes bort fra overflaten, metter det jorden og skaper gjørmete forhold med få tråkk av hestehover.

Effektiv drenering skal sørge for at overflødig vann raskt fjernes fra områdene der hestene oppholder seg. Det oppnås gjennom ulike metoder, som installasjon av dreneringssystemer, utbedring av naturlige vannveier og forbedring av jordens permeabilitet (tilførsel av sand og/eller planter). Uten tilstrekkelig drenering vil selv de beste underlag og vedlikeholdsrutiner ha begrenset effekt. Mer om drenering lengre nede.

2. Underlag

Valget av underlag i paddocker og uteområder har stor betydning for å redusere gjørme. Et godt underlag bør være stabilt, drenerende og behagelig for hestene å bevege seg på. Hestens hover skal ikke bryte gjennom underlaget med bære hele vekten.

Materialer som grus, sand eller steinmel er ofte brukt fordi de tillater vann å sive gjennom, samtidig som de gir en solid overflate.

Mange legger i tillegg et lag med geotekstilduk under underlaget for å hindre at det blander seg med jorden under. Slik at underlaget ikke synker ned og mister sin drenerende effekt. Mer om både underlag og priser lengre nede i artikkelen.

3. Vedlikehold

Selv de beste dreneringssystemer og underlag krever regelmessig vedlikehold for å fungere optimalt. Dette inkluderer inspeksjon av dreneringsgrøfter og rør for blokkeringer, etterfylling av underlag der det har blitt slitt bort, og fjerning av oppsamlet gjørme, møkk og løv.

Tiltak for mindre gjørme

Nedenfor går vi gjennom en rekke tiltak du kan gjøre for å bedre dreneringen og underlaget. Og hva du du kan gjøre på lang og kort sikt.

Tipsene er spesielt nyttige dersom du ønsker å prøve deg litt frem og skal gjøre mye selv.

Nedenfor finner du 8 tiltak med eksempler for mindre gjørme.

1. Drenering

God drenering er det viktigste tiltaket for å holde paddocken fri for gjørme. Det finnes flere metoder du kan bruke for å sikre at vannet får renne bort effektivt

Åpne grøfter og rør: Åpne grøfter og rør er designet for å lede bort overflatevann som renner ned i de. Her er det altså tyngdekraften som leder vannet til grøfta. De kan både legges helt åpne, men også dekkes med rist slik man ofte ser ved for eksempel garasjer. Dreneringsrør kan installeres under bakken for å lede bort overflødig vann. Kostnaden varierer avhengig av type og arbeid, men for en mindre paddock kan du forvente en kostnad på ca. 5000–10 000 kr. Det finnes mye god informasjon om hvordan du lager de på nett, og du kan få ned kostnaden ved å gjøre det selv.

Dreneringsgrøft: Dette innebærer å grave en grøft som dekkes med duk og fylles med grus for å lede vann bort. Normalt legges det i tillegg et drensrør (perforert dreneringsrør) i grøfta slik at vannet renner inn i røret og ledes bort.

Disse er nokså enkle å lage selv, og kan dekkes med topplag av jord når de er ferdige. Altså er dreneringen ikke synlig. Materialkostnader er relativt lave, rundt 50 til 150 kroner per meter, men inkluderer du leie av maskiner og arbeidskraft blir totalprisen selvfølgelig høyere.

I alle tilfeller er det viktig å tenke på hvor grøften legges og at det er nok helning slik at vannet renner vekk. Dette er spesielt viktig når du skal grave ned drensrør.

Lag naturlige skråninger for vannavrenning: Planering av bakken slik at vannet naturlig renner bort kan være en enkel og rimelig løsning. Men det krever at underlaget i seg selv er stabilt. For eksempel ved oppgrusing av et område. Metoden krever litt arbeid, men kan effektivt forhindre at vann samler seg for eksempel rundt forhekken, inngangen til leskur eller rundt en port.

2. Valg av underlag

Dersom drenering ikke er nok må underlaget forbedres. Her er det flere alternativer men det vanligste er å legge grus eller gummimatter:

Grus, sand eller steinmel: Å legge et lag med drenerende materialer som grus, sand eller steinmel gir en stabil overflate som hindrer hestene i å tråkke opp jorden under. Dette forbedrer dreneringen og lager et stabilt underlag. Prisen varierer veldig avhenging av transport og arbeid. Men for selve grusen kan du regne rundt 100-300 kr per kvadratmeter (10-15 cm dybde). Ofte er transporten av grusen det som er dyrest.

Legging av geotekstilduk: Geotekstil hindrer at jord og grus blandes, og bidrar til å stabilisere underlaget. Duken legges mellom jorden og det nye underlaget. Noe som opprettholder dreneringseffekten over tid. Dette er spesielt anbefalt dersom du skal legge grus eller sand rett på beitemark, uten å drenere først. Duk koster fra 30–60 kr per kvadratmeter, pluss kostnaden for grus​.

Gummimatter eller stabiliserende nett: Gummimatter eller spesialiserte stabiliserende nett kan legges over underlaget for å gi ekstra støtte og forhindre erosjon. Disse er ideelle i områder med svært høy trafikk, som rundt fôringsstasjoner. MudControl (HeavyMats) matter koster opp mot 500 kr per kvadratmeter.

3. Vegetasjon og beplantning

Trær og busker absorberer betydelige mengder vann gjennom røttene sine. Strategisk planting kan derfor bidra til å redusere vannmetningen i jorden. Hør med et lokalt gartneri hva som kan passe i ditt område.

• Såing av robuste gressorter: Gress som tåler slitasje, som f.eks. timotei eller engelsk raigras, kan bidra til å holde jorden stabil og redusere gjørme.
• Planting av trær og busker: Trær kan hjelpe med å absorbere overflødig vann, samtidig som røttene deres stabiliserer jorden. Dette kan være en naturlig, langsiktig løsning.
• Unngå overbeiting: Bevaring av vegetasjonsdekket er avgjørende for å unngå at jorda blir utsatt for erosjon og gjørme. Rotasjon av beiteområder bidrar til at gresset får tid til å hvile og regenerere.

4. Begrense trafikk og slitasje

Å redusere belastningen på utsatte områder kan forhindre at jorden blir komprimert og vegetasjonen slites bort.

• Rotasjon av beiteområder: Ved å rotere hestene mellom forskjellige beiteområder, gir du jorden og vegetasjonen tid til å komme seg. Dette bidrar til å opprettholde et sunt beite med god drenering. Begrens tilgangen på spesielt våte dager.
• Etablering av gangveier med fast underlag: Lag tydelige stier av grus eller gummimatter for å kanalisere trafikken. Dette kan være en effektiv måte å forhindre at hele paddocken blir gjørmete. Pris for smal sti: 200-500 kr per meter avhengig av materialer og arbeid.
• Begrense antall hester per paddock: For mange hester på et lite område øker selvfølgelig risikoen for gjørme. Selv på godt drenert gjord kan en tommelfingerregel være minimum 4-8 mål (4-8000m²) per hest.

5. Bruk av opphøyde områder

Opphøyde strukturer kan holde kritiske områder tørre og gjørmefrie.

• Bygge opphøyde fôrinsområder: Fôring- og vannstasjoner som er plassert på små, opphøyde områder, holder seg tørre og forhindrer at vann samler seg der hestene oppholder seg mest. Mange velger å legge betong rett rundt fôrhekken. Dette kan koste alt fra 1000–5000 kr avhengig av materialvalg.
• Forhøyede hvileområder: Dette gir hestene et tørt sted å hvile, samtidig som det hindrer jorden i å bli utsatt for konstant tråkk. Vurder å opprette en stor «sandkasse» til rulling og hvile.

6. Midlertidige løsninger for våte perioder

I perioder med ekstra mye nedbør kan midlertidige tiltak være nødvendige. Det samme gjelder dersom du ikke har mulighet eller budsjett til å fikse gjørma helt enda.

• Ull: Noen lykkes med å lage «ull-lasange». Det vil si å legge lag av kvister, halm og ull om hverandre for å lage en stabil «flytende» base å gå på. Google: «Fleece lasagna»
• Halm eller treflis: Dette kan være en rask og rimelig løsning når enkelte områder blir gjørmete. Her er det viktig at laget er tykt nok til å fordele og bære vekten av hesten. Kostnaden for halm er ofte lav, rundt 100–200 kr per ball, mens treflis kan koste rundt 500–1000 kr per kubikkmeter.
• Matter eller heller: Som tidligere nevnt kan MudControl-matter og -heller legges rett på gjørme som en midlertidig kriseløsning.
• Bruk av midlertidige gjerder: For å unngå at hestene tramper i spesielt gjørmete områder, lønner det seg å sette opp gjerder for å sperre av problemområdene til de har tørket.

Vegetasjon og røtter bidrar til stabilisering og god permeabilitet. Når overflaten tråkkes ned og vegetasjonen ødelegges blir også porøsiteten og permeabiliteten i jorda lav, og derav dårlig drenert.

Som alltid er det best å iverksette tiltak før bakken er blitt nedtråkket og gjørmete. Altså ved første lille tegn på danning av gjørme. Avgrens området, og legg eventuelt på et topplag av valgt masse.

7. Regelmessig vedlikehold

Vedlikehold er nøkkelen til å opprettholde gode forhold over tid.

• Fjerne oppsamlet gjørme og skitt: Regelmessig fjerning av gjørme og møkk hindrer danning av ny jord og gjørme som kan forverre dreneringsproblemer. Daglig møkking utendørs anbefales gjennom hele året.
• Etterfylle underlag der det er slitt bort: Etterfylling av underlag som grus eller sand der det har blitt slitt bort opprettholder overflatens integritet og dreneringsevne.
• Inspeksjon etter kraftig nedbør: Sjekk alltid paddocken for å identifisere nye problemområder og ta grep før de blir verre.

8. Økonomiske tips

Når budsjettet er begrenset, er det viktig å prioritere tiltakene som gir størst effekt på lang sikt. Her er noen måter å forbedre paddocken på, samtidig som du holder kostnadene nede:

Prioritering av tiltak basert på budsjett

1. Start med små, kostnadseffektive tiltak: Før du setter i gang med større prosjekter som graving av dreneringsgrøfter eller oppgrusing, kan du begynne med enklere tiltak som å fjerne møkk regelmessig og plassere høystasjoner på tørre områder. Disse krever lite investering, men kan gjøre en stor forskjell.
2. Velg forebygging fremfor reparasjon: Å investere i geotekstilduk, med litt grus på eller HeavyMats før gjørmen kommer, er mer kostnadseffektivt enn å reparere store områder etter en regnfull sesong. Å dekke de mest trafikkerte områdene gir langvarige fordeler.

DIY-løsninger for kostnadseffektiv forbedring

1. Graving av enkle dreneringsgrøfter: Hvis du er hendig, kan du selv grave enkle dreneringsgrøfter rundt paddocken for å lede bort vann. Dette krever ikke mye utstyr, og kostnadene holdes lave dersom du unngår å bruke profesjonelle.
2. Legge halm eller treflis: Dette er en midlertidig løsning som er rimelig og lett å gjøre selv. Det gir rask stabilitet til gjørmete områder, spesielt i perioder med mye nedbør.

Søk om tilskudd eller støtteordninger

I mange tilfeller kan søke om tilskudd til forbedringer av drenering av jorbruksarel. Sjekk med kommunen om det finnes støtteordninger som kan dekke en del av kostnadene for dreneringsarbeid. Og om de eventuelt har andre støtteordninger knyttet til dette.

Til slutt

Å holde paddocken fri for gjørme handler om mer enn komfort – det påvirker hestens helse, sikkerhet og trivsel.

Ved å iverksette tidlige tiltak som god drenering, strategisk plassering av høystasjoner, og bruk av underlag som grus eller Heavymats, kan du spare deg for tid, penger og frustrasjon i fremtiden.

På lang sikt vil en investering i gjørmereduserende tiltak ikke bare forbedre hestens trivsel, men også gjøre det daglige vedlikeholdet mye enklere. Enten du har et stort budsjett eller må jobbe mer økonomisk, finnes det alltid tiltak som gjør uteområdene bedre.

Ta tak i problemet før gjørmen tar over – det er en investering i både hestevelferd og din egen arbeidsflyt.